Druckschrift 
Vor die anhebenden kynder vnd ander zu bichte[n] in der ersten bijcht / [Johannes Lupus]
Seite
22v
Einzelbild herunterladen

bile ſit maledcũs ⁊t᷑. Iugũ enĩ meũ ſuaue eſt ⁊t᷑. Itẽ tecẽ pꝛe/ cepta mtellecta ſũt ſpũs illon duoꝝ pꝛetactoꝛũ ꝓꝛeceptoꝝ irã occdit ſpũs vnuficat ergo ꝛt᷑. Itẽ ſcire m genẽ vniuerſali ſcite equiuocacõibʒ qͥa in genew latẽt equiuocacões aẽ. Ockauus ignoꝛãcia affectata neglecta aggrauantes tolle/ vent quia multi affectãt ſe ſcire negliguùt tpᷣe oblig acõis ⁊t᷑. aut᷑ pᷣcepta fʒꝙ;ter ſempꝑ poſt ſym bolũ explicaventur oꝓptetet ſeite mtelligẽ ⁊t̃.qͥa ex actibʒ freꝙter reiteratis ⁊c. Nonus ĩ olligetet illud ꝛmune dictũ tu habes decẽ digitos vt ſerues decen p̃cepta t᷑.du haſt zelen fynger das du docze⸗ hen gebodt mt ſalt vergeſſen vud du haſt ſie nye gekũt dar vinb haſtu yre mt vergeſſen wan der mentſche vergißt das. das er hat voꝛ gewiſt vnd gekunt. Itẽ digiti mſoꝛmant parficulaĩẽ lig acionẽ cum habent naturalia inſtunẽta lo- quendi at᷑.exgo oꝑtet pᷣdicatoꝛes ⁊t᷑ liga in digitis tuis ⁊c Gutta cauat lapidẽ vi ſed ſepe cadendo ⁊c. obſtantibo oblocutõ ibo rudiũ mexptoꝝ laycoꝝ vituperanciũ ac ſtulto/ tum ⁊t᷑.qͥa vituperũ eſt euidentiſſimũ ſignũ ignoꝛancie ſtulĩ toꝛum mfimtus eſt numetus.

Decimus mtelligeret diffinicõez percati moꝛtalis ſez aug ſtim

qua ditit dem factũ ꝛt̃ vt ante:t. quia tũc diffmicio eſſet no⸗

tificatiua diffiniti. Sikr ex ↄgnicõe cauſarum pꝛincipion erx ele- mento otin git ſcire cauſata pꝛĩcipiata elemẽtata.Tũc vnũ⸗ quo dq; arbitrani ſciw cauſas eius ↄgnoſcimꝰ. Et demõſtra⸗ cio ꝓpter qͥᷣd pocioꝛ demonſtracione qᷓa eſt

Dndoumꝰ pᷣcæpta Nęmiẽt ad pueros de pueris ad pueros fu turos geneãdos voluerent᷑ Id noua teſta capit ĩueterata ſapit. Illa veuiuiſcũt ⁊c᷑. Qui non aſſueſcit vᷣtuti dum iuueneſ- cit zc̃. quaſi oẽs ſũt neglecłi indurati obſtinati. Alt hunt iſt boß bendig zu macken quo ad obßuãciã mandatwon qã̃a m- uolutꝰ malis ↄſuetud mibo qͥa oſuetudo altera natura polſ fibile qͥa dſuetudo neteſſitat om̃e perm moꝛtale volun/ tariũ ⁊c᷑. Q uãuis alt hũt iſt lichtier bendig zu machẽ quo ad ſcire ĩ ꝑticulau pᷣ̃cepta decalogi ⁊t᷑.qͥa et aclibo freqᷓter ⁊c Duodetimus clarius intelligeret ꝓeccaret moꝛtalter ſuis

ſe cauer abſtmere. Hernhardus dicere deũ p̃cepiſſe imroſſi⸗